Intervju
Gratulerer med innkalling til intervju! Vi har fortsatt et lite stykke igjen, men dette er den morsomme delen. Følg linkene under så får du tips og triks, samt en liste med de vanligste spørsmålene som stilles av intervjuere. Takk for følget og lykke til!
Det er mange som har søkt utallige jobber før de blir innkalt til intervju. Har man søkt mange nok jobber burde det være logisk at man tok vare på denne gylne sjansen. For intervjueren oppleves det ikke alltid slik. Jeg skal nå gå gjennom tips i forhold til forberedelse og gjennomføring av et intervju.
Ditt mål er å få et jobbtilbud ved å overbevise intervjueren om at:
- “Du kan gjøre jobben“
- “Du har lyst på jobben“
- “Du passer i jobben“
Forberedelse og gjennomføring
Forberedelse
Personlighetstester
Referanser
Forberedelse
Personlighetstester
Referanser
- Forbredelser
- Hva vil jeg bli spurt om?
- 5 Klassikere
- Hva skal jeg spøre om?
Intervjuforberedelser
Å være godt forberedt gir bedre resultater!
Gjør research om bedriften på internett eller via folk som kjenner bedriften. Finn ut hvor bedriften ligger rent fysisk. Bruk gjerne internett. F.eks. VisVeg Finn ut om bedriften har suksess/gode resultater. Forbered svar til sannsynlige intervjuspørsmål. Finn ut hva du skal ha på deg. Man skal prøve å «matche» dem man skal treffe. Gjør klar de dokumentene du skal ha med deg. Ta gjerne med CV, dokumentliste, attester og vitnemål. Gjør klar spørsmål du ønsker å stille. Er du ikke forberedt får du ikke jobben.
På intervjustedet:
Vær tidlig ute, men ikke for tidlig. Følg husets innsjekking formaliteter (skrive seg inn, besøkskort, e.l.) Ta deg tid til å roe deg ned. Har du stresset så få pusten tilbake. Sjekk utseende/klær. Skjeve slipsnåler, vrengte krager, løse hårnåler, osv. Vent på å bli hentet. Bruk ventetiden til å observere folk og lokale.
Intervjuteknikk:
Presenter deg tydelig og ha et fast og godt håndtrykk. Førsteinntrykk er viktig. Hvis det er flere intervjuere, så finn ut hvilke roller de har. Vær engasjert når de forteller om bedriften. Tenk på øyekontakt. Vær høflig og vennlig. Sitt ordentlig i stolen. Vær deg selv! Still jobbrelaterte spørsmål. Lytt til spørsmålene og svar. Dette er viktigere enn man tror. Match din kompetanse til deres behov. Bruk eksempler når du svarer. Vær positiv Være sensitiv i forhold til intervjuer, se etter signaler på at vedkommende kjeder seg. Spør om videre fremdrift. Forsøk å få et nytt intervju gjennom god opptreden, gode spørsmål og gode svar.
Intervju «dont’s»:
Ikke røyk eller tygg tyggegummi. Ikke drikk alkohol eller spis hvitløk før intervjuet Ikke kritiser nåværende eller tidligere kollegaer eller arbeidsgiver. Ikke spør om lønn. Unngå å bare svare ja og nei. Ikke prøv å være «kjempekompis» Vis motivasjon men ikke stress på for å få en avgjørelse raskt. Ikke vis engstelse eller kjedsomhet. Ikke begi deg inn på diskusjoner om kjønn, religion, alder etc.
Hva intervjuere ser etter:
- Profesjonell og teknisk kompetanse
- Arbeidsmoral
- Personlighet og talent
- Helse
- «The fit factor»
De 50 vanligste spørsmålene du blir stilt
- Fortell om deg selv
- Hvorfor sluttet du i forrige jobb, evt. ønsker å forlate nåværende jobb?
- Hva er din største svakhet?
- Hvor vil du være om 5 år?
- Hvorfor vil du jobbe hos oss?
- Hva er din største prestasjon/bragd?
- Når du slutter, hva vil din sjef si?
- Hvor lang tid vil det ta før du vil være en bidragsyter for vårt selskap?
- Kan du jobbe under stress?
- Hvorfor skal vi velge deg og ikke en av de andre kandidatene?
- Er du villig til å dra dit selskapet sender deg?
- Hva har du lært ut ifra tidligere jobber?
- Nevn 3 sterke og 3 svake sider.
- På hvilken måte har dine tidligere jobber forberedt deg på større ansvarsområder?
- Jeg er ikke sikker på om du egner deg til jobben.
- Hvordan håndterte du å lede andre mennesker?
- Er ikke du overkvalifisert for denne stillingen?
- Hvorfor var du arbeidsledig så lenge?
- Hvorfor har du byttet jobber så ofte?
- Hva interesserer deg minst med denne jobben?
- Hva har vært din største feil/fiasko?
- Hva mener du er akseptabelt fravær?
- Liker du å konkurrere?
- Hva er den vanskeligste beslutning du noen gang har tatt, og hvorfor?
- Hvilke mennesker ville du like å jobbe med?
- Vurderer du andre stillinger for øyeblikket?
- Hvilke mennesker ville du hatt problemer med å jobbe sammen med?
- Beskriv din drømmejobb
- Beskriv en situasjon hvor ditt arbeid eller ide ble kritisert
- Hva frustrerte deg i din tidligere jobb, sjefen, kollegaer….??
- Hvordan er helsen din?
- Hvorfor har du bestemt deg for å skifte karriere?
- Hva har du gjort som viser initiativ?
- Nevn noen eksempler på problemer som du hadde i jobben din og hvordan løste du disse?
- Hvilke aspekter i denne jobben vil du karakterisere som mest kritisk?
- Hva bekymrer deg?
- Hva var det første du ville gjort hvis vi tilbød deg stillingen?
- Hva liker du å gjøre på fritiden?
- Det ser ikke ut som du har mye erfaring på dette området. Hvordan vil du da kunne lykkes?
- Har du noe imot å jobbe for noen av det andre kjønn eller noen som var yngre enn deg?
- Hvorfor ble du plutselig overflødig?
- Hva vil du like å forbedre?
- Hvilke ting føler du deg trygg på å gjøre?
- Er du en leder?
- Er det ok for deg å måtte jobbe alene med dine egne planer?
- Hva motiverer deg?
- Hvordan motiverer du andre?
- Hva tjente du i din tidligere jobb?
- Hva mener du om din forrige arbeidsgiver?
- Hvor mye ønsker du å tjene?
5 Klassikere
Det er noen spørsmål som nesten alltid går igjen. Dette er spørsmål som kan skape hodebry for dem som ikke er forberedt, men som kan gå som en drøm hvis man har tenkt gjennom hva man skal svare.
1. Fortell om deg selv.(spm.1)
Tips: Her er det om å gjøre å kunne gi intervjueren et godt bilde av deg og hva du har gjort på en uanstrengt måte. Fremgangsmåten kan være som følger: fortell kort om dine personalia og familie/bosituasjon i dag, fortelle deretter kronologisk hva du gjorde for eksempel fra ungdomsskolen eller gymnaset og frem til i dag, deretter kan du krydre på med å fortelle litt om interesser, verv medlemskap eller lignende. For å få med alle moment det være stor fordel å bruke CV som en huskeliste. Hvis du får angitt tid for besvarelse så tilpass deg i forhold til det.
2. Hvorfor vil du jobbe hos oss?(spm.5)
Tips: Skryt litt av selskapet (det liker de alltid). Bruk muligheten til å fortelle at din kompetanse og arbeidsmåte passer veldig bra med slik du har oppfattet selskapet.
3. Hvorfor skal vi velge deg og ikke en av de andre kandidatene?(spm.10)
Tips: Hvis du ikke har fått solgt deg inn på forrige spørsmål så er dette muligheten til å selge seg selv inn. Få frem at du har alle forutsetninger for å gjøre det bra i denne jobben, relatér tidligere relevant erfaring med den jobben du har søkt på (bruk eksempler), si at du mener du vil passe inn sosialt sett, få frem at du er motivert for jobben, osv. Til tross for at dette kan bli en lang tirade av selvskryt skal du få frem at det sikkert er mange gode søkere, men at du likevel mener å kunne tilføre det lille ekstra.
4. Nevn 3 sterke og 3 svake sider.(spm.13)
Tips: Her er klassikeren over alle klassikere. De tre sterke sidene klarer de fleste å få frem på en utmerket måte så det bruker vi ikke tid på her. Utfordringen ligger i å formidle de svake sidene. Kunsten er å få frem en side som ikke er utpreget negativ, men som kan ha en positiv vinkling også. Typisk eksempel: Jeg kan noen ganger jobbe fordype meg litt vel mye i en oppgave, MEN det er fordi jeg anser oppgaven som meget viktig i forhold til potensielle senere følgefeil.Med dette har man oppveiet det svake med noe positivt. En annen variant som selgerne bruker er: Jeg er litt rastløs. Med dette har en potensiell selger svart det som en salgsleder fint kan akseptere og som han gjerne vil prøve å utnytte til noe positivt. Det viktigste er at man ikke sitter stille og roter seg inn en pinlig stillhet uten svar. Det er nok av folk som har følt at denne delen av intervjuet gikk så dårlig at man har prestert dårlig på resten av intervjuet. På den annen side skal man vite at intervjueren nødvendigvis ikke er på jakt etter selve svarene, men faktisk hvordan du er i stand til å besvare et slikt spørsmål. PS. Har man ingen svake sider er jeg stygt redd for at du gikk i fellen som heter manglende selvinnsikt!
5. Vurderer du andre stillinger for øyeblikket?(spm.26)
Tips: Er svaret nei kan du underbygge det med at det er nøyaktig DENNE jobbe du vil ha. Er svaret ja kan du vinkle det til at du har ettertraktet kompetanse som markedet etterspør, men at du prioriterer denne jobben svært høyt. Uansett skal du ikke gå i fellen med å ytre at du egentlig ønsker å jobbe et helt annet sted eller i en helt annen type stilling.
5 Klassikere. Del 2
1. Hvorfor sluttet du i forrige jobb, evt. ønsker å forlate nåværende jobb? (spm.2)
Tips: Svaret kan være så mangt, men fortell for all del ikke noe negativt om arbeidsgiver.
2. Hvorfor var du arbeidsledig så lenge?(spm.18)
Hadde du karanteneperiode fra forrige arbeidsgiver er alt ok. Har du innvilget deg en pause etter et langt arbeidsliv så kan det også fortelles på en troverdig måte. Har du vært i en krise utsatt bransje (it-bransjen da boblen sprakk) kan du søke forståelse for at det var vanskelig å få jobb. Har du ingen god grunn må du kamuflere svaret, men selvfølgelig uten usannheter. F.eks . sykdom i nærmeste familie, bygget hus selv i stedet for å kjøpe tjenesten, osv.
3. Hva frustrerte deg i din tidligere jobb, sjefen, kollegaer….??(spm.30)
Tips: Her vil de ha deg ut på glattisen. Hold deg for god til å kritisere andre.
4. Hvorfor har du byttet jobber så ofte?(spm.19)
Tips: Her er det vanskelig å gi et tips siden alle har forskjellig sammensetning av bakgrunn. Prøv likevel å komme med gode argumenter for ulike jobb- overganger. Et jobbskifte kan for eksempel skyldes flytting, bedriften la ned, høyere lønn, større personlige utfordringer, osv.
5. Hvor mye ønsker du å tjene?(spm.50)
Tips: Forhandlingsteknikk innen lønn kunne jeg skrevet flere sider om alene, men her holder vi oss til kortversjonen. Noen ganger er lønnen satt i forhold til tariff og da er er jo saken grei. Andre ganger er det imidlertid forhandlinger som må på banen. Til syvende og sist skal intervjuer sitte igjen med følelsen av at her er det mulighet for å komme til enighet. Ikke la konkrete lønnskrav diskvalifisere deg på et tidlig stadie. Din forrige lønn kan være et utgangspunkt hvis det passer i forhold til situasjonen. Man skal også vite at bruttolønn ikke er eneste nøkkelen til god økonomi. Får man fri telefon, avis, adsl, firmabil, e.l. så kan det kompensere for mye bruttolønn. Man skal dog være observant på skattereglene i disse tider hvor frynsegoder forfølges (Vinmonopolet m.fl.).
Spørsmål du kan stille selv
Om selskapet:
Fortell meg litt mer om selskapet. Fortelle meg litt mer om produktene/tjenestene deres.
Om jobben:
Er dette en nyopprettet stilling eller er det en som slutter? Hva er totalt antall personer i denne avdelingen (divisjonen)? Hvem kommer jeg til å jobbe sammen med? Hva slags resultater forventes det av meg? Hva slags oppgaver er det første jeg vil måtte gå løs på? Finnes det en skriftlig jobb-beskrivelse? Hva slags konkrete utfordringer vil jeg måtte håndtere? Kan du beskrive mitt ansvarsområde? Hvordan bli min myndighet på dette området? Hvem rapporterer stillingen til? Er det etablert et budsjett? For øvrig vil du finne mange spørsmål etter hvert som intervjuet går sin gang. Grip mulighetene til å få svar på ting, samt at du samtidig viser engasjement.
Om karrieremuligheter:
Hvordan er fremtiden i bedriften hvis man gjør en god jobb? Hvordan blir man introdusert til muligheter som måtte åpne seg? Er det folk som har jobbet seg oppover i bedriften allerede? Ikke still så mange spørsmål at det virker som om du ikke er interessert i stillingen du intervjues for.
Om prosessen:
Er det noen områder der du er i tvil om min kompetanse? Finnes det noen tvil om min evne til å fylle denne stillingen? Hvordan er prosessen videre, når tar dere evt. beslutning? Hvor mange søkere er det? Hvordan ser du min mulighet? Er det trolig at jeg vil gå videre? Spørsmålene stilles for å rette opp i evt dårlige inntrykk eller manglende argumentering for kunnskap.
Målet med intervjuet:
Ditt mål er å få et jobbtilbud ved å overbevise intervjueren om at: Du kan GJØRE jobben. Bevis din dyktighet og erfaring gjennom eksempler. Du har LYST på jobben. Still spørsmål. Vis at du kan mye om jobben, firmaet og bransjen. Du PASSER i jobben. Still spørsmål om alt som kan overbevise om at DU passer inn.
- Tips
- Gjennomføring
- Vær Forberedt
- Tester
Personlighetstester
Personlighetstester er oftest brukt av rekrutteringsselskap, og ofte i forbindelse med ansettelse på mellomledernivå eller høyere. Testene brukes likevel også i forbindelse med andre stillinger der oppdragsgiver og rekrutteringsselskapet finner det nødvendig å finne ut at kandidaten har de riktige personlige egenskapene i tillegg til den tekniske kompetanse (evnen til å utføre selve arbeidet). Personlighetstestene må ikke forveksles med typiske raske målbare evne-tester som gjøres hos en del vikarbyrå (word-test, engelsk-test, touchmetode-test, synonymord-test, rettskrivningstest, osv.)
Man kan forberede seg og forbedre seg til evnetester, men når det gjelder personlighetstester skal man bare være forberedt på å kunne formidle hvem man er. Det er altså ingen trylleformel for å «gjøre det bra».
«Inside»-tips i forbindelse med personlighetstester.
Det finnes hundrevis av tester som brukes i markedet, men det er stor spredning i utbredelse og kvalitet. Grunnet omfanget er det vanskelig å forberede seg til en spesiell type test, men som tidligere nevnt er det ikke spesielle forberedelser forbundet med personlighetstester likevel. Jeg vil likevel prøve å gi noen tips her slik at man vet hva man går til.
Klassisk fremdrift.
Det er ofte vanlig at det er ca 100 søkere på jobber som skal besettes. Personlighetstester og intervju er relativt tidkrevende og kostbart så det sier seg selv at man ikke kan teste alle de 100. Det er vanlig at man tar inn ca 10 personer til førstegangsintervju. Dette intervjuet varer ca 30-60 minutter. Ut i fra dette sitter man gjerne igjen med ca 2-6 kandidater man ønsker å gå videre med. Disse innkalles da til gjennomføring av test. Testens varighet er ca 1 time og er et utgangspunkt for et dybdeintervju som kan skje samme dagen eller senere. Dette er som nevnt det normale, men det finnes også tilfeller hvor man skal testes i evner også. Testdagen kan da bli opp mot 4-5 timer inkludert personlighetstest, tallfølger, synonymord-test, engelstest, osv. Vi vil likevel holde videre fokus på selve personlighetstesten i denne artikkelen. Det skal også nevnes at vi vil legge fokus på de litt tyngre testene og ser da bort fra en del 10 minutters hobbytester som finnes.
Omfang og tid.
En personlighetstest består ofte av relativt mange spørsmål. Ca 100-150 spørsmål er ganske vanlig. Ofte skal man sette kryss for ulike valg, men det finnes også tester hvor man skal fullføre setninger. Tid for gjennomføring varierer, men er ofte på ca 1 time. Det skal dog nevnes at det som oftest ikke er satt tidsfrister på gjennomføring av oppgaven, men leseren som skal vurdere testen vil ofte se på tidsbruken som en indikasjon på hvor hurtig du jobber. Selv om det ikke vedrører testen er det interessant at noen gjør testen på ca 30 minutter mens andre kanskje bruker opptil 90 minutter.
Gjennomføring
I utgangspunktet har man ikke dårlig tid, men hvis man skal sitte og fundere på hvert spørsmål så vil det enda med at du har brukt svært lang tid på testen. Grunntanken er at du skal krysse av/svare det første som slår deg inn. Dette er som oftest det riktige også. Man kan oppleve at man har fått nesten samme spørsmålet for «ca 40 spørsmål siden». Dette er i grunnen meningen. Man skal vite at det kan være flere tilfeller av skjult kontroll underveis som skal sikre at personen ikke har prøvd å lure testen. Noen ganger kan man oppleve å få samme spørsmålet men med en litt annen vridning. Det kan bli ganske flaut hvis man har ytret to ulike holdnings eller- adferdsmønstre fordi man prøvde å være «smart». Man skal altså svare raskt og greit uten å prøve å lure testen. Noen tester er selvfølgelig lettere å lure enn andre, men i værste fall ender du opp med en jobb hvor personligheten din ikke passer. Når du sitter misfornøyd etter 3 måneder i jobben kan man jo spørre seg hvor lurt det var.
Normativ – ipsativ.
Når man gjennomfører testen vil samme svar kunne slå ut i normativ og ipsativ vurdering, og dette er nettopp grunnstammen i hele analysen. For å forstå sammenhengen av dette har jeg dristet meg til å lage en veldig kort forklaring på uttrykkene:
Normativ: Personen sett ut i fra en norm. Dvs sett i forhold til et kvalitativt utvalg av lignende folk som har tatt samme testen. Rent matematisk vil man regne ut hvordan du har svart i forhold til alle de andre. Jo større sammenligningsgrunnlag – jo bedre kvalitet. Man kan ofte måle det slik at med de svarene kandidaten har gitt så virker han som en bedre f.eks. prosjektleder enn andre. Dette sett ut i fra høy score på de elementene som ansees som viktig for en prosjektleder.
Ipsativ: Personen sett ut i fra eget syn. Svarene er ypperlig i forhold til å måle selvinnsikt. Grovt sett kan man si det slik: En person trenger ikke å være en god kommunikatør selv om han tror det selv. Det er nok av dem som tror noe annet om seg selv enn det intervjueren oppfatter. Ipsativ vurdering av svarmaterialet er altså et godt grunnlag for samtaler/dybdeintervju. Til informasjon er manglende selvinnsikt aldri noe godt tegn.
Analyse/vurdering og bruk av testen.
Selve testen er ofte laget av psykologer som har brukt lang tid og mye ressurser på å utvikle denne. De seriøse selskapene har også en psykolog blant dem som ofte er test-ansvarlig. Man skal være sertifisert for å bruke mange av testene. Det viser seg imidlertid at det er mye slett arbeid her. Dette skyldes noen ganger at selskap har kjøpt inn tester og slipper til både autoriserte og ikke autoriserte til å bruke dette verktøyet. Mange kandidater får aldri tilbakemelding fra testen de har tatt. De blir heller ikke konfrontert med utsagn i testen og skjønner dermed ikke hvorfor de har tatt den. Andre igjen føler at de får svært ukvalifisert vurdering ut i fra testen. De fleste rekrutteringsselskap har for øvrig dette som et av sine spesialfelt og pleier å gjøre dette på en kvalitetssikret måte. Her følger et eksempel på strukturert bruk av testen.
Diskutere testresultatet med kandidaten.
Kandidaten involveres aktivt i tolkning og nyansering av resultatet.
Hypoteser:
- – Bekreftet
- – Avkreftet
- – Eksemplifisert
Oppsummere styrker og utviklingsområder.
- – Gir råd til kandidaten.
- – Konkluderer en kandidatbeskrivelse.
- – Klargjør momenter til referansesamtaler.
Når det gjelder selve vurderingen av testen så er den altså et utgangspukt for et dybdeintervju og da med normativ og ipsativ vurdering som grunnlaget for samtalen. Med dette som utgangspunkt vil man faktisk kunne lære mer om seg selv. Samtalen kan altså ha stor verdi selv om du ikke får jobben.
Vær forberedt
Kilde: StepstoneDet blir i dag mer og mer vanlig å bruke personlighetstester ved utvelgelse av nye medarbeidere. Les videre og vær forberedt!
Som et ledd i det å finne den riktige kandidaten til stillingen som er utlyst, bruker flere og flere bedrifter ulike former for personlighetstester. Det finnes et stort utvalg av slike tester på det norske markedet. Alle konsulentselskap som bistår ved utvelgelser har sine egne tester. Dette gjelder også større firmaer. I tillegg finnes det et stort utbud av tester som mindre firmaer kjøper.
Målet med testene er å finne personer som passer inn i det klima som allerede finnes i organisasjonen. I tillegg til å yte en god jobb faglig, har bedriftsledere sett viktigheten av at medarbeidere også fungerer godt sosialt. Ulike miljøer og arbeidsoppgaver krever ulike personligheter. Salgsorganisasjoner kan se etter utpregede sosiale, pågående og selvsikre personer, mens for et revisjonsbyrå vil kanskje nøyaktighet og flid være de viktigste faktorene ved en utvelgelse.
Testene er gjerne utformet som et langt spørreskjema hvor man har flere svar muligheter. Det gjelder da å finne det svaret som passer best for deg. Det er også vanlig å ha en rekke påstander man skal vurdere passer til en selv. Det er også viktig å være ærlig når en gjennomfører en slik test. Gode tester vil kunne avsløre bløff, og du vil få en sprikende personlighet. Klarer du likevel å bløffe testen, vil du i verste fall få en jobb som du slett ikke passer inn i.
Testene er ofte kategoriske og blir kun brukt som et supplement til intervjuer, referanser, vitnemål og attester. Enkelte firmaer har en mal på hvordan man ønsker at medarbeidere skal fungere og tenke. Dette er gjerne bedrifter med en klar og uttalt profil. Personlighetstesten er da gjerne en god pekepinn på om kandidaten er noe å satse på.
En enkel test tar gjerne mellom ti og tretti minutter. Det gjelder å bruke denne tiden godt. Sørg for at du har forstått hvordan testen utføres. Les gjerne gjennom spørsmålene raskt først. Start på toppen av listen og arbeid deg systematisk nedover. Er det spørsmål du lurer på, svar på disse til slutt. Det er viktig at man besvarer alle spørsmålene og ikke lar noe stå igjen. Ubesluttsomhet er aldri et godt personlighetstrekk.
Personligheten kan gi deg jobb.
Jobbintervjuet er ikke lenger det eneste nåløyet du må passere hvis du vil bytte jobb. Nå er det personlighetstester som gjelder, også i helt vanlige jobber.
Kilde: Heidi Ertzeid Tirsdag 08.06.2004
Før var det vanligst å bruke slike tester for å finne ut hvilke psykiske problemer folk hadde å stri med. Nå eksploderer bruken av personlighetstester i jobbsammenheng. Din kommende sjef mener ikke lenger at et intervju er nok for å finne ut om du er egnet til jobben du søker på. Derfor må du belage deg på å ta en personlighetstest.
I tida - antall firma som leverer personlighetstester har økt kraftig.
Testbruk er mer og mer vanlig. Vi får stadig nye tester og aktører. Den siste tida har det også blitt mer vanlig å teste personlighet på alle nivåer, for eksempel også ved ansettelser av sekretærer, sier Ole I. Iversen. Han har doktorgrad i psykologi og har vurdert de nærmere 30 testene som brukes i Norge i dag. Professor i psykologi Hilmar Nordvik ser den samme trenden. – Slike tester er veldig i tida. Man finner spor av personligheten til folk overalt, og det har de som ansetter etter hvert begynt å skjønne. Kunnskap er ikke nok for å kunne mestre en jobb.
Testene kan lures.
Hittil er personlighetstester brukt mest i jobber der sosiale evner er viktige, som for eksempel ledere, selgere og konsulenter.
Selv om de fleste testene har mange spørsmål som stilles på mange forskjellige måter, går det an å lure dem. – Vet du hvilke egenskaper firmaet du søker jobb hos vil ha, kan du greie å lure testen, sier Hilmar Nordvik. Likevel mener han at de aller beste testene på markedet er mer eller mindre vanntette.
Kvalitetsopprensking
Disse testene har spørsmål som fanger opp om du er for opptatt av å gi et godt inntrykk. Problemer med slike tester er at det kommer veldig an på personen som tolker testresultatene. Man kan komme til å tolke mer ut av resultatene enn man har dekning for, sier Nordvik.
I mengden av personlighetstester er det ikke alle som holder mål.
Det kunne godt å ha vært en kvalitetsopprensking på området. Det finnes en del korte tester som brukes ukritisk. Likevel er det meste av testbruken i Norge ganske nøktern, sier Nordvik.
Eksempel på personlighetstest
- – Jeg foretrekker å bruke den tida som er nødvendig for å gjøre en oppgave grundig. (Pliktoppfyllende og systematisk).
- – Jeg liker å treffe nye mennesker. (Utadvendt).
- – Jeg kommer vanligvis tidsnok til avtaler. (Pliktoppfyllende og systematisk).
- – Jeg pleier å være aktiv og ta ordet når flere er samlet. (Utadvendt).
- – Jeg er flink til å overholde tidsfrister. (Pliktoppfyllende og systematisk).
- – Jeg foretrekker å gå ut med venner framfor å ha en rolig kveld hjemme. (Utadvendt).
Kontrollspørsmål
For å sjekke om kandidaten har en tendens til å framstille seg selv positivt benyttes kontrollspørsmål, som disse:
- – Jeg hjelper alltid andre.
- – Jeg baksnakker aldri andre.
- – Jeg overskrider aldri fartsgrensene.
Kilde: Ole I. Iversen
Dette ser de etter i 16 PF.
Kilde: Cattel 16 PF, 5. versjon/Norsk PsykologforeningHer er personlighetstrekkene arbeidsgiverne er interessert i å vite noe om. Du vil bli stilt flere spørsmål innen for hvert trekk. Ut fra svarene du gir vurderer arbeidsgiveren om du er egnet til en spesiell type arbeid. Du vil få en samlet poengsum fra en til ti.
Eks.: Vil du jobbe i reklamebransjen, kan det lønne seg å være abstrakt i resonneringen, vil du bli forsker kan det lønne seg å være konkret i resonneringen.
Hva er 16 Personality Questionnaire – 5. versjon.
Testen er laget av Raymond Cattell m.fl.
Kilde: Assessio
Hensikt: Personlighetstest
Alder: Voksne
Språk:40 ulike språk bl.a.; norsk, svensk, dansk, finsk, engelsk (Aus, UK, US, Can), fransk, tysk, gresk, italiensk, portugisisk, spansk, tyrkisk, kinesisk og japansk.
De 16 primære skalaene kan kombineres til 5 globale skalaer som gir en mer allmenn og bredere bilde av personligheten uttrykt gjennom begrepene:
- – Ekstraversjon (ekstravert – introvert)
- – Angst (lav angst – høy angst)
- – Tøffhet (mottakelig – tøff)
- – Uavhengighet (medgjørlig – egenrådig)
- – Selvkontroll (ukontrollert – høy selvkontroll)
Komme i gang
For å benytte 16PF må du være sertifisert i verktøyet og lisensiert hos Assessio. Se våre kursdatoer for 16PF under utdanning på våre hjemmesider.
16PF Tolkningsguide (Lord, 2000) er en bok som gir en enkel og pedagogisk beskrivelse av hvordan kombinasjoner av poengverdiene kan tolkes. Forskjellige tolkningsmuligheter av poengverdiene som faller innenfor normalintervallet vies stor oppmerksomhet. De prinsippene som presenteres for tilbakemeldingssamtalene gir støtte til en effektiv tilbakemelding av resultatet på 16 PF. I 16 PF introduksjonspakke inngår: Svensk Manual, 10 stk spørrehefte, 10stk * svarblanketter, 10 stk* profiloversikt, samt 10 stk* blanketter for sammenfatning av testresultat.
Hva er Hogans personlighetsinventorium – HPI.
Testen er laget av Joyce & Robert Hogan
Kilde: Assessio
Hensikt: Personlighetstest
Alder: Voksne
Språk: Norsk
Hogans personlighetsinventorium, HPI, er en personlighetstest først og fremst utviklet for bruk innen arbeidslivet. Bruksområder er rekruttering, utvelgelse, lederutvikling og karriereplanlegging.
HPI gir informasjon om personlige karakteristika som kommer til uttrykk i sosialt samspill og som fremmer, eller hemmer, en persons evne til å oppnå sine mål når det gjelder utdanning og arbeidsliv. HPI bygger på mange års forskning knyttet til femfaktormodellen, Big Five.
HPI inneholder 7 primære personlighetsskalaer:
- – Tilpasning (grad av emosjonalitet, stressmestring, selvkritikk)
- – Ambisjon (måler holdning til yrkesmessige mål og innstilling til karriere)
- – Selskapelighet (i hvilken utstrekning en person har behov for/ setter pris på sosial interaksjon)
- – Sympatiskhet (måler taktfølelse, vennskapelighet, lydhørhet)
- – Ordentlighet (grad av selvkontroll/impulsivitet, nøyaktighet)
- – Intellektualitet (skalaen berører livsstilsspørsmål, originalitet, innstilling til rutinearbeid)
- – Studieinteresse (speiler i hvilken utstrekning en person trives med ”akademiske” aktiviteter og kunnskap)
Forskning har identifisert et antall yrkesskalaer. Disse skalaene gir et direkte mål på hvor godt personen er skikket til visse typer av arbeidsoppgaver:
- – Serviceinnstilling (identifiserer personer som er vennlige, morsomme, hjelpsomme)
- – Stresstoleranse (identifiserer personer som kan håndtere stress godt)
- – Integritet (identifiserer ærlige, pålitelige personer)
- – Administrativt potensial (identifiserer nøyaktige og produktive personer med blikk for detaljer)
- – Selgerpotensial (identifiserer sosialt kompetente og trygge personer som evner å skape interesse for et produkt eller en tjeneste)
- – Lederpotensial (identifiserer personer som på en positiv og effektiv måte kan lede andres arbeid)
Hvordan komme i gang?
For å benytte HPI må du være sertifisert og lisensiert hos Assessio. Vi setter opp åpne kurs i HPI på nyåret 2005. Ved interesse for interne kurs kontakt vår utdanningskoordinator. Kursdeltakere vil motta en introduksjonspakke. Den består av manual, spørsmålshefte, 10 stk*, svarblanketter, 10 stk*, samt dataprogram (m. 10 administreringer og skåringer*). Samlet pris er kr. 5000,-
HPI er helt databasert med mulighet til både å administrere testen elektronisk eller å mate inn tester som er besvart på papir Dataprogrammet poengsetter og regner ut resultatet, som presenteres i fire ulike rapporter. Alle administreringer gir tilgang til samtlige rapporter.
I den norske manualen beskrives bakgrunnen for testen, utprøvningsarbeidet, samt retningslinjer for tolkning. Samtlige skalaer beskrives i detalj og hensiktsmessige hypoteser og skalakombinasjoner presenteres.
Tolkningsrapporten gir atferdskarakteristika koblet til ulike poengnivåer på respektive skala, samt detaljert informasjon om testpersonens svar.
Lederutviklingsrapporten gir informasjon om den testedes lederegenskaper med utgangspunkt i hans eller hennes resultat på respektive primærskala. Rapporten gir også forslag til utviklende tiltak for ett bedre og mer effektivt lederskap.
Profilrapporten gir kortfattet informasjon om inneholdet i de ulike skalaene, samt en grafisk presentasjon av resultatet.
Datarapporten inneholder opplysninger om hvert item, råskårer og percentilverdier for skalaene og råskårer for homogene itemkluster.
Hva er Myers-BriggsType Indicator®-MBTI®
Testen er laget av Isabel Myers & Katherine C. Briggs.
Kilde: Assessio
Hensikt: Personlighetsindikator
Norsk/svensk. MBTI er også tilgjengelig på britisk, dansk, hollandsk, spansk, italiensk, tysk og fransk.
Myers-Briggs Type Indicator®, bygger på den sveitsiske psykiateren C. G. Jungs teori om psykologiske typer, og er en av verdens mest benyttede personlighetstester. Den har over 50 års forskning bak seg og har blitt en av verdens ledende personlighetsindikatorer. MBTI® er først og fremst et instrument for selvinnsikt og personlig utvikling, og viser hvordan forskjeller mellom mennesker kan ivaretas og benyttes på en konstruktiv måte.
Grunntanken bak MBTI® er at et hvert individ har basale, foretrukne måter å forholde seg på (eller ulike preferanser) når det gjelder:
- – Hvor oppmerksomhet og energi rettes
- – Ekstraversjon (mot den ytre verden/omverdenen) eller
- – Introversjon (mot sin egne indre verden)
- – Hvordan man tar inn informasjon
- – Sansning (via sine fem sanser) eller
- – Intuisjon (mer intuitivt, via den «sjette sansen»)
- – Hvordan man gjør bedømminger som ligger til grunn for beslutninger
- – Tenkning (på grunnlag av logikk og objektivitet) eller
- – Følelse (på grunnlag av individuelle verdier)
- – Hvordan man hanskes med den ytre verden (omverdenen)
- – Avgjørelse (planlagt og systematisk) eller
- – Oppfattelse (fleksibelt og spontant)
Forskjellige kombinasjoner av preferanser har stor betydning for mange livsområder, som for eksempel hvilket yrke man velger og trives i, hvilke karriereveier som passer best med hvordan man reagerer i ulike konfliktsituasjoner, hvordan man løser problemer og treffer beslutninger, hvordan man kommuniserer med andre (og hvordan man misoppfatter og blir misoppfattet!), hvordan man bidrar til et teams arbeid, hvordan man fungerer som leder og medarbeider og hvordan man foretrekker å leve. Kunnskap om egne og andres preferanser leder til økt forståelse for både seg selv og andre.
Komme i gang
For å benytte MBTI må du være sertifisert og lisensiert hos Assessio.
Se våre kursdatoer for MBTI. Kursdeltakere mottar en introduksjonspakke. Den består av en amerikansk manual, 2 spørrehefter (Step 1), 1 pk selvskåringsark, 2 hefter Introduksjon til type og 2 hefte.
Lykke til med testene.
- Referanseperson
- Vanlige spørsmål
Referansepersoner er ofte den sikreste kilden for den nye arbeidsgiveren til å finne ut om du er den du har gitt deg ut for å være. Du kan ha "lurt" deg gjennom intervju-rundene, men når referansene sjekkes er sannhetens time kommet. Du kan likevel drive kvalitetssikring av denne delen av prosessen på lik linje med CV, søknad, intervju, osv. Referansesjekken skjer nesten utelukkende over telefon og kan ha en varighet fra 10 minutter og opp til 1 time.
Hvorfor er referansepersoner viktig?
Referanser oppfattes som det beste informasjons grunnlaget for fremtidig jobb-suksess.
Referanser kan avgjøre om du får jobben eller ikke.
PS. Du kan påvirke i din favør.
Hvem bør man oppgi?
Primært: 3 siste arbeidsgivere, hvis du har vært ute i arbeid en del år.
Sekundært: Kunder, eksterne samarbeidspartnere og leverandører.
Hvis du har vært en leder:
- Overordnet.
- Sideordnet.
- Noen du har vært leder for.
Hvis du bare har hatt én jobb:
- Din overordnede.
- Sideordnet kollega.
- Veileder fra studier. .
- Samarbeidspartnere i forbindelse med verv.
- Noen du har vært trener/instruktør for.
- Venner.
Hvis du er nyutdannet:
- Leder fra sommerjobb eller deltidsjobb.
- Veileder fra studier.
- Kontaktpersoner man har fra hobbyer/fritidsaktiviteter.
- Evt. venner.
Kontrollér bruken av dine referanser.
- Spør hva slags referanser de vil ha.
- Finn ut når referansene blir kontaktet.
- Finn ut hvem de blir kontatktet av.
- Ikke oppgi referanser i CV med mindre du blir bedt om det.
- Ikke utsett dine referansepersoner for å bli kontaktet for ofte.
Forbered dine referanser.
Jo bedre du kan forberede dine referanser, jo bedre kan de selge deg inn. Informasjon om stilling: arbeidsoppgaver/ansvarsfelt/utviklingsmuligheter.
- – Hva du har vektlagt når du har ”solgt deg inn”.
- – Arbeidsoppgaver du har vektlagt med relevans for stillingen.
- – Hvilke usikkerhetsmomenter den som ringer har i f.t. deg som kandidat.
- – Styrker og svakheter du selv har påpekt.
- – Når du tror de vil bli kontaktet.
- – Hvem de vil bli kontaktet av.
- – Hvorfor du har lyst på jobben.
Spørsmål som dine referanse-personer kan få
- – Hvor lenge har du kjent NN?
- – Hvilke arbeidsoppgaver hadde NN?
- – Var det noe utvikling / oppgradering?
- – Hvem rapporterte NN til?
- – Hadde NN lederansvar? For hvem?
- – Hvordan fikk NN jobben?
- – Hvilke egenskaper er beskrivende for NN?
- – Hvordan var NN’s engasjement i arbeidet?
- – Hva er NN’s begrensninger/utviklingsområder?
- – Hvordan takler NN hastverk/stress?
- – Møter NN opp til rett tid?
- – Hva vil du si om NN’s forhold til overordnede/sideordnede/kunder?
- – Hva vil du si om NN’s evne til å samarbeide?
- – Har NN hatt problemer med å samarbeide med noen? Årsak? Type personer?
- – Hva slags opplæring vil NN ha behov for? Hvorfor?
- – Mener du NN kan påta seg større ansvar enn hos dere?
- – Kan du si litt om NN’s utviklingspotensiale?
- – NN oppga lønnen til … Stemmer dette?
- – NN har beskrevet stillingen som… Stemmer dette?
- – Har NN representert firmaet ved noen anledning?
- – Hva er NN’s definitive sterke sider (3 ord)?
- – Kjenner du til om det er private ting som påvirker NN iobbsammenheng? F.eks. rusmidler etc.
- – Kan du si noe om NN’s sykefravær?
- – Ville du ansatt NN igjen?
- – Hva motiveres NN av?
- – Hvordan er NN’s ideelle leder?
- – Har du noen gode råd til NN’s nye sjef?
- – Hvordan var NN’s salgsresultater?
- – Hvordan var NN’s evne til å sette seg inn i tekniske problemstillinger?
- – Hvordan var NN’s faglige kompetanse?
- – Hvordan var NN’s analytiske evner?
- – Hvordan var NN’s ??
- – Har du noe å tilføye?
Vær Forberedt
Cattel 16 PF
- Forbredelser
- Hva vil jeg bli spurt om?
- 5 Klassikere
- Hva skal jeg spøre om?
Intervjuforberedelser
Å være godt forberedt gir bedre resultater!
Gjør research om bedriften på internett eller via folk som kjenner bedriften. Finn ut hvor bedriften ligger rent fysisk. Bruk gjerne internett. F.eks. VisVeg Finn ut om bedriften har suksess/gode resultater. Forbered svar til sannsynlige intervjuspørsmål. Finn ut hva du skal ha på deg. Man skal prøve å «matche» dem man skal treffe. Gjør klar de dokumentene du skal ha med deg. Ta gjerne med CV, dokumentliste, attester og vitnemål. Gjør klar spørsmål du ønsker å stille. Er du ikke forberedt får du ikke jobben.
På intervjustedet:
Vær tidlig ute, men ikke for tidlig. Følg husets innsjekkingsformaliteter (skrive seg inn, besøkskort, e.l.) Ta deg tid til å roe deg ned. Har du stresset så få pusten tilbake. Sjekk utseende/klær. Skjeve slipsnåler, vrengte krager, løse hårnåler, osv. Vent på å bli hentet. Bruk ventetiden til å observere folk og lokale.
Intervjuteknikk:
Presenter deg tydelig og ha et fast og godt håndtrykk. Førsteinntrykk er viktig. Hvis det er flere intervjuere, så finn ut hvilke roller de har. Vær engasjert når de forteller om bedriften. Tenk på øyekontakt. Vær høflig og vennlig. Sitt ordentlig i stolen. Vær deg selv! Still jobbrelaterte spørsmål. Lytt til spørsmålene og svar. Dette er viktigere enn man tror. Match din kompetanse til deres behov. Bruk eksempler når du svarer. Vær positiv Være sensitiv i forhold til intervjuer, se etter signaler på at vedkommende kjeder seg. Spør om videre fremdrift. Forsøk å få et nytt intervju gjennom god opptreden, gode spørsmål og gode svar.
Intervju «dont’s»:
Ikke røyk eller tygg tyggegummi. Ikke drikk alkohol eller spis hvitløk før intervjuet Ikke kritiser nåværende eller tidligere kollegaer eller arbeidsgiver. Ikke spør om lønn. Unngå å bare svare ja og nei. Ikke prøv å være «kjempekompis» Vis motivasjon men ikke stress på for å få en avgjørelse raskt. Ikke vis engstelse eller kjedsomhet. Ikke begi deg inn på diskusjoner om kjønn, religion, alder etc.
Hva intervjuere ser etter:
- Profesjonell og teknisk kompetanse
- Arbeidsmoral
- Personlighet og talent
- Helse
- «The fit factor»
De 50 vanligste spørsmålene du blir stilt
- Fortell om deg selv
- Hvorfor sluttet du i forrige jobb, evt. ønsker å forlate nåværende jobb?
- Hva er din største svakhet?
- Hvor vil du være om 5 år?
- Hvorfor vil du jobbe hos oss?
- Hva er din største prestasjon/bragd?
- Når du slutter, hva vil din sjef si?
- Hvor lang tid vil det ta før du vil være en bidragsyter for vårt selskap?
- Kan du jobbe under stress?
- Hvorfor skal vi velge deg og ikke en av de andre kandidatene?
- Er du villig til å dra dit selskapet sender deg?
- Hva har du lært ut ifra tidligere jobber?
- Nevn 3 sterke og 3 svake sider.
- På hvilken måte har dine tidligere jobber forberedt deg på større ansvarsområder?
- Jeg er ikke sikker på om du egner deg til jobben.
- Hvordan håndterte du å lede andre mennesker?
- Er ikke du overkvalifisert for denne stillingen?
- Hvorfor var du arbeidsledig så lenge?
- Hvorfor har du byttet jobber så ofte?
- Hva interesserer deg minst med denne jobben?
- Hva har vært din største feil/fiasko?
- Hva mener du er akseptabelt fravær?
- Liker du å konkurrere?
- Hva er den vanskeligste beslutning du noen gang har tatt, og hvorfor?
- Hvilke mennesker ville du like å jobbe med?
- Vurderer du andre stillinger for øyeblikket?
- Hvilke mennesker ville du hatt problemer med å jobbe sammen med?
- Beskriv din drømmejobb
- Beskriv en situasjon hvor ditt arbeid eller ide ble kritisert
- Hva frustrerte deg i din tidligere jobb, sjefen, kollegaer….??
- Hvordan er helsen din?
- Hvorfor har du bestemt deg for å skifte karriere?
- Hva har du gjort som viser initiativ?
- Nevn noen eksempler på problemer som du hadde i jobben din og hvordan løste du disse?
- Hvilke aspekter i denne jobben vil du karakterisere som mest kritisk?
- Hva bekymrer deg?
- Hva var det første du ville gjort hvis vi tilbød deg stillingen?
- Hva liker du å gjøre på fritiden?
- Det ser ikke ut som du har mye erfaring på dette området. Hvordan vil du da kunne lykkes?
- Har du noe imot å jobbe for noen av det andre kjønn eller noen som var yngre enn deg?
- Hvorfor ble du plutselig overflødig?
- Hva vil du like å forbedre?
- Hvilke ting føler du deg trygg på å gjøre?
- Er du en leder?
- Er det ok for deg å måtte jobbe alene med dine egne planer?
- Hva motiverer deg?
- Hvordan motiverer du andre?
- Hva tjente du i din tidligere jobb?
- Hva mener du om din forrige arbeidsgiver?
- Hvor mye ønsker du å tjene?
5 Klassikere
Det er noen spørsmål som nesten alltid går igjen. Dette er spørsmål som kan skape hodebry for dem som ikke er forberedt, men som kan gå som en drøm hvis man har tenkt gjennom hva man skal svare.
1. Fortell om deg selv.(spm.1)
Tips: Her er det om å gjøre å kunne gi intervjueren et godt bilde av deg og hva du har gjort på en uanstrengt måte. Fremgangsmetoden kan være som følger: fortell kort om dine personalia og familie/bosituasjon i dag, fortelle deretter kronologisk hva du gjorde for eksempel fra ungdomsskolen eller gymnaset og frem til i dag, deretter kan du krydre på med å fortelle litt om interesser, verv medlemskap eller lignende. For å få med alle moment det være stor fordel å bruke CV som en huskeliste. Hvis du får angitt tid for besvarelse så tilpass deg i forhold til det.
2. Hvorfor vil du jobbe hos oss?(spm.5)
Tips: Skryt litt av selskapet (det liker de alltid). Bruk muligheten til å fortelle at din kompetanse og arbeidsmåte passer veldig bra med slik du har oppfattet selskapet.
3. Hvorfor skal vi velge deg og ikke en av de andre kandidatene?(spm.10)
Tips: Hvis du ikke har fått solgt deg inn på forrige spørsmål så er dette muligheten til å selge seg selv inn. Få frem at du har alle forutsetninger for å gjøre det bra i denne jobben, relatér tidligere relevant erfaring med den jobben du har søkt på (bruk eksempler), si at du mener du vil passe inn sosialt sett, få frem at du er motivert for jobben, osv. Til tross for at dette kan bli en lang tirade av selvskryt skal du få frem at det sikkert er mange gode søkere, men at du likevel mener å kunne tilføre det lille ekstra.
4. Nevn 3 sterke og 3 svake sider.(spm.13)
Tips: Her er klassikeren over alle klassikere. De tre sterke sidene klarer de fleste å få frem på en utmerket måte så det bruker vi ikke tid på her. Utfordringen ligger i å formidle de svake sidene. Kunsten er å få frem en side som ikke er utpreget negativ, men som kan ha en positiv vinkling også. Typisk eksempel: Jeg kan noen ganger jobbe fordype meg litt vel mye i en oppgave, MEN det er fordi jeg anser oppgaven som meget viktig i forhold til potensielle senere følgefeil.Med dette har man oppveiet det svake med noe positivt. En annen variant som selgerne bruker er: Jeg er litt rastløs. Med dette har en potensiell selger svart det som en salgsleder fint kan akseptere og som han gjerne vil prøve å utnytte til noe positivt. Det viktigste er at man ikke sitter stille og roter seg inn en pinlig stillhet uten svar. Det er nok av folk som har følt at denne delen av intervjuet gikk så dårlig at man har prestert dårlig på resten av intervjuet. På den annen side skal man vite at intervjueren nødvendigvis ikke er på jakt etter selve svarene, men faktisk hvordan du er i stand til å besvare et slikt spørsmål. PS. Har man ingen svake sider er jeg stygt redd for at du gikk i fellen som heter manglende selvinnsikt!
5. Vurderer du andre stillinger for øyeblikket?(spm.26)
Tips: Er svaret nei kan du underbygge det med at det er nøyaktig DENNE jobbe du vil ha. Er svaret ja kan du vinkle det til at du har ettertraktet kompetanse som markedet etterspør, men at du prioriterer denne jobben svært høyt. Uansett skal du ikke gå i fellen med å ytre at du egentlig ønsker å jobbe et helt annet sted eller i en helt annen type stilling.
5 Klassikere. Del 2
1. Hvorfor sluttet du i forrige jobb, evt. ønsker å forlate nåværende jobb? (spm.2)
Tips: Svaret kan være så mangt, men fortell for all del ikke noe negativt om arbeidsgiver.
2. Hvorfor var du arbeidsledig så lenge?(spm.18)
Hadde du karantenteperiode fra forrige arbeidsgiver er alt ok. Har du innvilget deg en pause etter et langt arbeidsliv så kan det også fortelles på en troverdig måte. Har du vært i en kriseutsatt bransje (it-bransjen da boblen sprakk) kan du søke forståelse for at det var vanskelig å få jobb. Har du ingen god grunn må du kamuflere svaret, men selvfølgelig uten usannheter. F.eks . sykdom i nærmeste familie, bygget hus selv i stedet for å kjøpe tjenesten, osv.
3. Hva frustrerte deg i din tidligere jobb, sjefen, kollegaer….??(spm.30)
Tips: Her vil de ha deg ut på glattisen. Hold deg for god til å kritisere andre.
4. Hvorfor har du byttet jobber så ofte?(spm.19)
Tips: Her er det vanskelig å gi et tips siden alle har forskjellig sammensetning av bakgrunn. Prøv likevel å komme med gode argumenter for ulike jobb- overganger. Et jobbskifte kan for eksempel skyldes flytting, bedriften la ned, høyere lønn, større personlige utfordringer, osv.
5. Hvor mye ønsker du å tjene?(spm.50)
Tips: Forhandlingsteknikk innen lønn kunne jeg skrevet flere sider om alene, men her holder vi oss til kortversjonen. Noen ganger er lønnen satt i forhold til tariff og da er er jo saken grei. Andre ganger er det imidlertid forhandlinger som må på banen. Til syvende og sist skal intervjuer sitte igjen med følelsen av at her er det mulighet for å komme til enighet. Ikke la konkrete lønnskrav diskvalifisere deg på et tidlig stadie. Din forrige lønn kan være et utgangspunkt hvis det passer i forholdt til situasjonen. Man skal også vite at bruttolønn ikke er eneste nøkkelen til god økonomi. Får man fri telefon, avis, adsl, firmabil, e.l. så kan det kompensere for mye bruttolønn. Man skal dog være observant på skattereglene i disse tider hvor frynsegoder forfølges (Vinmonopolet m.fl.).
Spørsmål du kan stille selv
Om selskapet:
Fortell meg litt mer om selskapet. Fortelle meg litt mer om produktene/tjenestene deres.
Om jobben:
Er dette en nyopprettet stilling eller er det en som slutter? Hva er totalt antall personer i denne avdelingen (divisjonen)? Hvem kommer jeg til å jobbe sammen med? Hva slags resultater forventes det av meg? Hva slags oppgaver er det første jeg vil måtte gå løs på? Finnes det en skriftlig jobb-beskrivelse? Hva slags konkrete utfordringer vil jeg måtte håndtere? Kan du beskrive mitt ansvarsområde? Hvordan bli min myndighet på dette området? Hvem rapporterer stillingen til? Er det etablert et budsjett? For øvrig vil du finne mange spørsmål etterhvert som intervjuet går sin gang. Grip mulighetene til å få svar på ting, samt at du samtidig viser engasjement.
Om karrieremuligheter:
Hvordan er fremtiden i bedriften hvis man gjør en god jobb? Hvordan blir man introdusert til muligheter som måtte åpne seg? Er det folk som har jobbet seg oppover i bedriften allerede? Ikke still så mange spørsmål at det virkes som om du ikke er interessert i stillingen du intervjues for.
Om prosessen:
Er det noen områder der du er i tvil om min kompetanse? Finnes det noen tvil om min evne til å fylle denne stillingen? Hvordan er prosessen videre, når tar dere evt. beslutning? Hvor mange søkere er det? Hvordan ser du min mulighet? Er det trolig at jeg vil gå videre? Spørsmålene stilles for å rette opp i evt dårlige inntrykk eller manglende argumentering for kunnskap.
Målet med intervjuet:
Ditt mål er å få et jobb tilbud ved å overbevise intervjueren om at: Du kan GJØRE jobben. Bevis din dyktighet og erfaring gjennom eksempler. Du har LYST på jobben. Still spørsmål. Vis at du kan mye om jobben, firmaet og bransjen. Du PASSER i jobben. Still spørsmål om alt som kan overbevise om at DU passer inn.
- Tips
- Gjennomføring
- Vær Forberedt
- Tester
Personlighetstester
Personlighetstester er oftest brukt av rekrutteringsselskap, og ofte i forbindelse med ansettelse på mellomledernivå eller høyere. Testene brukes likevel også i forbindelse med andre stillinger der oppdragsgiver og rekrutteringsselskapet finner det nødvendig å finne ut at kandidaten har de riktige personlige egenskapene i tillegg til den tekniske kompetanse (evnen til å utføre selve arbeidet). Personlighetstestene må ikke forveksles med typiske raske målbare evne-tester som gjøres hos en del vikarbyrå (word-test, engelsk-test, touchmetode-test, synonymord-test, rettskrivningstest, osv.)
Man kan forberede seg og forbedre seg til evnetester, men når det gjelder personlighetstester skal man bare være forberedt på å kunne formidle hvem man er. Det er altså ingen trylleformel for å «gjøre det bra».
«Inside»-tips i forbindelse med personlighetstester.
Det finnes hundrevis av tester som brukes i markedet, men det er stor spredning i utbredelse og kvalitet. Grunnet omfanget er det vanskelig å forberede seg til en spesiell type test, men som tidligere nevnt er det ikke spesielle forberedelser forbundet med personlighetstester likevel. Jeg vil likevel prøve å gi noen tips her slik at man vet hva man går til.
Klassisk fremdrift.
Det er ofte vanlig at det er ca 100 søkere på jobber som skal besettes. Personlighetstester og intervju er relativt tidkrevende og kostbart så det sier seg selv at man ikke kan teste alle de 100. Det er vanlig at man tar inn ca 10 personer til førstegangsintervju. Dette intervjuet varer ca 30-60 minutter. Ut i fra dette sitter man gjerne igjen med ca 2-6 kandidater man ønsker å gå videre med. Disse innkalles da til gjennomføring av test. Testens varighet er ca 1 time og er et utgangspunkt for et dybdeintervju som kan skje samme dagen eller senere. Dette er som nevnt det normale, men det finnes også tilfeller hvor man skal testes i evner også. Testdagen kan da bli opp mot 4-5 timer inkludert personlighetstest, tallfølger, synonymord-test, engelstest, osv. Vi vil likevel holde videre fokus på selve personlighetstesten i denne artikkelen. Det skal også nevnes at vi vil legge fokus på de litt tyngre testene og ser da bort fra en del 10 minutters hobbytester som finnes.
Omfang og tid.
En personlighetstest består ofte av relativt mange spørsmål. Ca 100-150 spørsmål er ganske vanlig. Ofte skal man sette kryss for ulike valg, men det finnes også tester hvor man skal fullføre setninger. Tid for gjennomføring varierer, men er ofte på ca 1 time. Det skal dog nevnes at det som oftest ikke er satt tidsfrister på gjennomføring av oppgaven, men leseren som skal vurdere testen vil ofte se på tidsbruken som en indikasjon på hvor hurtig du jobber. Selv om det ikke vedrører testen er det interessant at noen gjør testen på ca 30 minutter mens andre kanskje bruker opptil 90 minutter.
Gjennomføring.
I utgangspunktet har man ikke dårlig tid, men hvis man skal sitte og fundere på hvert spørsmål så vil det enda med at du har brukt svært lang tid på testen. Grunntanken er at du skal krysse av/svare det første som slår deg inn. Dette er som oftest det riktige også. Man kan oppleve at man har fått nesten samme spørsmålet for «ca 40 spørsmål siden». Dette er i grunnen meningen. Man skal vite at det kan være flere tilfeller av skjult kontroll underveis som skal sikre at personen ikke har prøvd å lure testen. Noen ganger kan man oppleve å få samme spørsmålet men med en litt annen vridning. Det kan bli ganske flaut hvis man har ytret to ulike holdnings eller- adferdsmønstre fordi man prøvde å være «smart». Man skal altså svare raskt og greit uten å prøve å lure testen. Noen tester er selvfølgelig lettere å lure enn andre, men i værste fall ender du opp med en jobb hvor personligheten din ikke passer. Når du sitter misfornøyd etter 3 måneder i jobben kan man jo spørre seg hvor lurt det var.
Normativ – ipsativ.
Når man gjennomfører testen vil samme svar kunne slå ut i normativ og ipsativ vurdering, og dette er nettopp grunnstammen i hele analysen. For å forstå sammenhengen av dette har jeg dristet meg til å lage en veldig kort forklaring på uttrykkene:
Normativ: Personen sett ut i fra en norm. Dvs sett i forhold til et kvalitativt utvalg av lignende folk som har tatt samme testen. Rent matematisk vil man regne ut hvordan du har svart i forhold til alle de andre. Jo større sammenligningsgrunnlag – jo bedre kvalitet. Man kan ofte måle det slik at med de svarene kandidaten har gitt så virker han som en bedre f.eks. prosjektleder enn andre. Dette sett ut i fra høy score på de elementene som ansees som viktig for en prosjektleder.
Ipsativ: Personen sett ut i fra eget syn. Svarene er ypperlig i forhold til å måle selvinnsikt. Grovt sett kan man si det slik: En person trenger ikke å være en god kommunikatør selv om han tror det selv. Det er nok av dem som tror noe annet om seg selv enn det intervjueren oppfatter. Ipsativ vurdering av svarmaterialet er altså et godt grunnlag for samtaler/dybdeintervju. Til informasjon er manglende selvinnsikt aldri noe godt tegn.
Analyse/
vurdeing og bruk av testen.
Selve testen er ofte laget av psykologer som har brukt lang tid og mye ressurser på å utvikle denne. De seriøse selskapene har også en psykolog blant dem som ofte er test-ansvarlig. Man skal være sertifisert for å bruke mange av testene. Det viser seg imidlertid at det er mye slett arbeid her. Dette skyldes noen ganger at selskap har kjøpt inn tester og slipper til både autoriserte og ikke autoriserte til å bruke dette verktøyet. Mange kandidater får aldri tilbakemelding fra testen de har tatt. De blir heller ikke konfrontert med utsagn i testen og skjønner dermed ikke hvorfor de har tatt den. Andre igjen føler at de får svært ukvalifisert vurdering ut i fra testen. De fleste rekrutteringsselskap har for øvrig dette som et av sine spesialfelt og pleier å gjøre dette på en kvalitetssikret måte. Her følger et eksempel på strukturert bruk av testen.
– Diskutere testresultatet med kandidaten.
– Kandidaten involveres aktivt i tolkning og nyansering av resultatet.
Hypoteser:
- – Bekreftet
- – Avkreftet
- – Eksemplifisert
Oppsummere styrker og utviklingsområder.
- – Gir råd til kandidaten.
- – Konkluderer en kandidatbeskrivelse.
- – Klargjør momenter til referansesamtaler.
Når det gjelder selve vurderingen av testen så er den altså et utgangspukt for et dybdeintervju og da med normativ og ipsativ vurdering som grunnlaget for samtalen. Med dette som utgangspunkt vil man faktisk kunne lære mer om seg selv. Samtalen kan altså ha stor verdi selv om du ikke får jobben.
Vær Forberedt
Det blir i dag mer og mer vanlig å bruke personlighetstester ved utvelgelse av nye medarbeidere. Les videre og vær forberedt!
Som et ledd i det å finne den riktige kandidaten til stillingen som er utlyst, bruker flere og flere bedrifter ulike former for personlighetstester. Det finnes et stort utvalg av slike tester på det norske markedet. Alle konsulentselskap som bistår ved utvelgelser har sine egne tester. Dette gjelder også større firmaer. I tillegg finnes det et stort utbud av tester som mindre firmaer kjøper.
Målet med testene er å finne personer som passer inn i det klima som allerede finnes i organisasjonen. I tillegg til å yte en god jobb faglig, har bedriftsledere sett viktigheten av at medarbeidere også fungerer godt sosialt. Ulike miljøer og arbeidsoppgaver krever ulike personligheter. Salgsorganisasjoner kan se etter utpregede sosiale, pågående og selvsikre personer, mens for et revisjonsbyrå vil kanskje nøyaktighet og flid være de viktigste faktorene ved en utvelgelse.
Testene er gjerne utformet som et langt spørreskjema hvor man har flere svar muligheter. Det gjelder da å finne det svaret som passer best for deg. Det er også vanlig å ha en rekke påstander man skal vurdere passer til en selv. Det er også viktig å være ærlig når en gjennomfører en slik test. Gode tester vil kunne avsløre bløff, og du vil få en sprikende personlighet. Klarer du likevel å bløffe testen, vil du i verste fall få en jobb som du slett ikke passer inn i.
Testene er ofte kategoriske og blir kun brukt som et supplement til intervjuer, referanser, vitnemål og attester. Enkelte firmaer har en mal på hvordan man ønsker at medarbeidere skal fungere og tenke. Dette er gjerne bedrifter med en klar og uttalt profil. Personlighetstesten er da gjerne en god pekepinn på om kandidaten er noe å satse på.
En enkel test tar gjerne mellom ti og tretti minutter. Det gjelder å bruke denne tiden godt. Sørg for at du har forstått hvordan testen utføres. Les gjerne gjennom spørsmålene raskt først. Start på toppen av listen og arbeid deg systematisk nedover. Er det spørsmål du lurer på, svar på disse til slutt. Det er viktig at man besvarer alle spørsmålene og ikke lar noe stå igjen. Ubesluttsomhet er aldri et godt personlighetstrekk.
Personligheten kan gi deg jobb.
Jobbintervjuet er ikke lenger det eneste nåløyet du må passere hvis du vil bytte jobb. Nå er det personlighetstester som gjelder, også i helt vanlige jobber.
Kilde: Heidi Ertzeid Tirsdag 08.06.2004
Før var det vanligst å bruke slike tester for å finne ut hvilke psykiske problemer folk hadde å stri med. Nå eksploderer bruken av personlighetstester i jobbsammenheng. Din kommende sjef mener ikke lenger at et intervju er nok for å finne ut om du er egnet til jobben du søker på. Derfor må du belage deg på å ta en personlighetstest.
I tida – antall firma som leverer personlighetstester har økt kraftig.
Testbruk er mer og mer vanlig. Vi får stadig nye tester og aktører. Den siste tida har det også blitt mer vanlig å teste personlighet på alle nivåer, for eksempel også ved ansettelser av sekretærer, sier Ole I. Iversen. Han har doktorgrad i psykologi og har vurdert de nærmere 30 testene som brukes i Norge i dag. Professor i psykologi Hilmar Nordvik ser den samme trenden.
– Slike tester er veldig i tida. Man finner spor av personligheten til folk overalt, og det har de som ansetter etter hvert begynt å skjønne. Kunnskap er ikke nok for å kunne mestre en jobb.
Testene kan lures
Hittil er personlighetstester brukt mest i jobber der sosiale evner er viktige, som for eksempel ledere, selgere og konsulenter.
Selv om de fleste testene har mange spørsmål som stilles på mange forskjellige måter, går det an å lure dem. – Vet du hvilke egenskaper firmaet du søker jobb hos vil ha, kan du greie å lure testen, sier Hilmar Nordvik. Likevel mener han at de aller beste testene på markedet er mer eller mindre vanntette.
Kvalitetsopprensking
– Disse testene har spørsmål som fanger opp om du er for opptatt av å gi et godt inntrykk. Problemer med slike tester er at det kommer veldig an på personen som tolker testresultatene. Man kan komme til å tolke mer ut av resultatene enn man har dekning for, sier Nordvik.
I mengden av personlighetstester er det ikke alle som holder mål.
– Det kunne godt å ha vært en kvalitetsopprensking på området. Det finnes en del korte tester som brukes ukritisk. Likevel er det meste av testbruken i Norge ganske nøktern, sier Nordvik.
Eksempel på personlighetstest
- Jeg foretrekker å bruke den tida som er nødvendig for å gjøre en oppgave grundig. (Pliktoppfyllende og systematisk).
- Jeg liker å treffe nye mennesker. (Utadvendt).
- Jeg kommer vanligvis tidsnok til avtaler. (Pliktoppfyllende og systematisk).
- Jeg pleier å være aktiv og ta ordet når flere er samlet. (Utadvendt).
- Jeg er flink til å overholde tidsfrister. (Pliktoppfyllende og systematisk).
- Jeg foretrekker å gå ut med venner framfor å ha en rolig kveld hjemme. (Utadvendt).
Kontrollspørsmål
For å sjekke om kandidaten har en tendens til å framstille seg selv positivt benyttes kontrollspørsmål, som disse:
- Jeg hjelper alltid andre.
- Jeg baksnakker aldri andre.
- Jeg overskrider aldri fartsgrensene.
Kilde: Ole I. Iversen
Dette ser de etter i 16 PF.
Kilde: Cattel 16 PF, 5. versjon/Norsk PsykologforeningHer er personlighetstrekkene arbeidsgiverne er interessert i å vite noe om. Du vil bli stilt flere spørsmål innen for hvert trekk. Ut fra svarene du gir vurderer arbeidsgiveren om du er egnet til en spesiell type arbeid. Du vil få en samlet poengsum fra en til ti.
Eks.:
Vil du jobbe i reklamebransjen, kan det lønne seg å være abstrakt i resonneringen, vil du bli forsker kan det lønne seg å være konkret i resonneringen.
Hva er 16 Personality Questionnaire
– 5. versjon.
Testen er laget av Raymond Cattell m.fl.
Kilde: Assessio
Hensikt: Personlighetstest
Alder: Voksne
Språk:40 ulike språk bl.a.; norsk, svensk, dansk, finsk, engelsk (Aus, UK, US, Can), fransk, tysk, gresk, italiensk, portugisisk, spansk, tyrkisk, kinesisk og japansk.
De 16 primære skalaene kan kombineres til 5 globale skalaer som gir en mer allmenn og bredere bilde av personligheten uttrykt gjennom begrepene:
- Ekstraversjon(ekstravert – introvert)
- Angst(lav angst – høy angst)
- Tøffhet(mottakelig – tøff)
- Uavhengighet(medgjørlig – egenrådig)
- Selvkontroll(ukontrollert – høy selvkontroll)
Komme i gang
For å benytte 16PF må du være sertifisert i verktøyet og lisensiert hos Assessio. Se våre kursdatoer for 16PF under utdanning på våre hjemmesider.
16PF Tolkningsguide (Lord, 2000) er en bok som gir en enkel og pedagogisk beskrivelse av hvordan kombinasjoner av poengverdiene kan tolkes. Forskjellige tolkningsmuligheter av poengverdiene som faller innenfor normalintervallet vies stor oppmerksomhet. De prinsippene som presenteres for tilbakemeldingssamtalene gir støtte til en effektiv tilbakemelding av resultatet på 16 PF. I 16 PF introduksjonspakke inngår: Svensk Manual, 10 stk spørrehefte, 10stk * svarblanketter, 10 stk* profiloversikt, samt 10 stk* blanketter for sammenfatning av testresultat.
Hva er Hogans personlighetsinventorium – HPI.
Testen er laget av Joyce & Robert Hogan
Kilde: Assessio
Hensikt: Personlighetstest
Alder: Voksne
Språk: Norsk
Hogans personlighetsinventorium, HPI, er en personlighetstest først og fremst utviklet for bruk innen arbeidslivet. Bruksområder er rekruttering, utvelgelse, lederutvikling og karriereplanlegging.
HPI gir informasjon om personlige karakteristika som kommer til uttrykk i sosialt samspill og som fremmer, eller hemmer, en persons evne til å oppnå sine mål når det gjelder utdanning og arbeidsliv. HPI bygger på mange års forskning knyttet til femfaktormodellen, Big Five.
HPI inneholder 7 primære personlighetsskalaer:
- – Tilpasning (grad av emosjonalitet, stressmestring, selvkritikk)
- – Ambisjon (måler holdning til yrkesmessige mål og innstilling til karriere)
- – Selskapelighet (i hvilken utstrekning en person har behov for/ setter pris på sosial interaksjon)
- – Sympatiskhet (måler taktfølelse, vennskapelighet, lydhørhet)
- – Ordentlighet (grad av selvkontroll/impulsivitet, nøyaktighet)
- – Intellektualitet (skalaen berører livsstilsspørsmål, originalitet, innstilling til rutinearbeid)
- – Studieinteresse (speiler i hvilken utstrekning en person trives med ”akademiske” aktiviteter og kunnskap)
Forskning har identifisert et antall yrkesskalaer. Disse skalaene gir et direkte mål på hvor godt personen er skikket til visse typer av arbeidsoppgaver:
- – Serviceinnstilling (identifiserer personer som er vennlige, morsomme, hjelpsomme)
- – Stresstoleranse (identifiserer personer som kan håndtere stress godt)
- – Integritet (identifiserer ærlige, pålitelige personer)
- – Administrativt potensial (identifiserer nøyaktige og produktive personer med blikk for detaljer)
- – Selgerpotensial (identifiserer sosialt kompetente og trygge personer som evner å skape interesse for et produkt eller en tjeneste)
- – Lederpotensial (identifiserer personer som på en positiv og effektiv måte kan lede andres arbeid)
Hvordan komme i gang?
For å benytte HPI må du være sertifisert og lisensiert hos Assessio. Vi setter opp åpne kurs i HPI på nyåret 2005. Ved interesse for interne kurs kontakt vår utdanningskoordinator. Kursdeltakere vil motta en introduksjonspakke. Den består av manual, spørsmålshefte, 10 stk*, svarblanketter, 10 stk*, samt dataprogram (m. 10 administreringer og skåringer*). Samlet pris er kr. 5000,-
HPI er helt databasert med mulighet til både å administrere testen elektronisk eller å mate inn tester som er besvart på papir Dataprogrammet poengsetter og regner ut resultatet, som presenteres i fire ulike rapporter. Alle administreringer gir tilgang til samtlige rapporter.
I den norske manualen beskrives bakgrunnen for testen, utprøvningsarbeidet, samt retningslinjer for tolkning. Samtlige skalaer beskrives i detalj og hensiktsmessige hypoteser og skalakombinasjoner presenteres.
Tolkningsrapporten gir atferdskarakteristika koblet til ulike poengnivåer på respektive skala, samt detaljert informasjon om testpersonens svar.
Lederutviklingsrapporten gir informasjon om den testedes lederegenskaper med utgangspunkt i hans eller hennes resultat på respektive primærskala. Rapporten gir også forslag til utviklende tiltak for ett bedre og mer effektivt lederskap.
Profilrapporten gir kortfattet informasjon om inneholdet i de ulike skalaene, samt en grafisk presentasjon av resultatet.
Datarapporten inneholder opplysninger om hvert item, råskårer og percentilverdier for skalaene og råskårer for homogene itemkluster.
Hva er Myers-BriggsType Indicator®-MBTI®
Testen er laget av Isabel Myers & Katherine C. Briggs.
Kilde: Assessio
Hensikt: Personlighetsindikator
Norsk/svensk. MBTI er også tilgjengelig på britisk, dansk, hollandsk, spansk, italiensk, tysk og fransk.
Myers-Briggs Type Indicator®, bygger på den sveitsiske psykiateren C. G. Jungs teori om psykologiske typer, og er en av verdens mest benyttede personlighetstester. Den har over 50 års forskning bak seg og har blitt en av verdens ledende personlighetsindikatorer. MBTI® er først og fremst et instrument for selvinnsikt og personlig utvikling, og viser hvordan forskjeller mellom mennesker kan ivaretas og benyttes på en konstruktiv måte.
Grunntanken bak MBTI® er at et hvert individ har basale, foretrukne måter å forholde seg på (eller ulike preferanser) når det gjelder:
- – Hvor oppmerksomhet og energi rettes
- – Ekstraversjon (mot den ytre verden/omverdenen) eller
- – Introversjon (mot sin egne indre verden)
- – Hvordan man tar inn informasjon
- – Sansning (via sine fem sanser) eller
- – Intuisjon (mer intuitivt, via den «sjette sansen»)
- – Hvordan man gjør bedømminger som ligger til grunn for beslutninger
- – Tenkning (på grunnlag av logikk og objektivitet) eller
- – Følelse (på grunnlag av individuelle verdier)
- – Hvordan man hanskes med den ytre verden (omverdenen)
- – Avgjørelse (planlagt og systematisk) eller
- – Oppfattelse (fleksibelt og spontant)
Forskjellige kombinasjoner av preferanser har stor betydning for mange livsområder, som for eksempel hvilket yrke man velger og trives i, hvilke karriereveier som passer best med hvordan man reagerer i ulike konfliktsituasjoner, hvordan man løser problemer og treffer beslutninger, hvordan man kommuniserer med andre (og hvordan man misoppfatter og blir misoppfattet!), hvordan man bidrar til et teams arbeid, hvordan man fungerer som leder og medarbeider og hvordan man foretrekker å leve. Kunnskap om egne og andres preferanser leder til økt forståelse for både seg selv og andre.
Komme i gang
For å benytte MBTI må du være sertifisert og lisensiert hos Assessio. Se våre kursdatoer for MBTI. Kursdeltakere mottar en introduksjonspakke. Den består av en amerikansk manual, 2 spørrehefter (Step 1), 1 pk selvskåringsark, 2 hefter Introduksjon til type og 2 hefte.
Lykke til med testene.
- Referanseperson
- Vanlige spørsmål
Referansepersoner er ofte den sikreste kilden for den nye arbeidsgiveren til å finne ut om du er den du har gitt deg ut for å være. Du kan ha "lurt" deg gjennom intervju-rundene, men når referansene sjekkes er sannhetens time kommet. Du kan likevel drive kvalitetssikring av denne delen av prosessen på lik linje med CV, søknad, intervju, osv. Referansesjekken skjer nesten utelukkende over telefon og kan ha en varighet fra 10 minutter og opp til 1 time.
Hvorfor er referansepersoner viktig?
Referanser oppfattes som det beste informasjons grunnlaget for fremtidig jobb-suksess.
Referanser kan avgjøre om du får jobben eller ikke.
PS. Du kan påvirke i din favør.
Hvem bør man oppgi?
Primært: 3 siste arbeidsgivere, hvis du har vært ute i arbeid en del år.
Sekundært: Kunder, eksterne samarbeidspartnere og leverandører.
Hvis du har vært en leder:
– Overordnet.
– Sideordnet.
– Noen du har vært leder for.
Hvis du bare har hatt én jobb:
- – Din overordnede.
- – Sideordnet klilega.
- – Veileder fra studier. .
- – Samarbeidspartnere i forbindelse med verv.
- – Noen du har vært trener/
instruktør for. - – Venner.
Hvis du er nyutdannet:
- – Leder fra sommerjobb eller deltidsjobb.
- – Veileder fra studier.
- – Kontaktpersoner man har fra hobbyer/fritidsaktiviteter.
- – Venner.
Kontrollér bruken av dine referanser.
- – Spør hva slags referanser de vil ha.
- – Finn ut når referansene blir kontaktet.
- – Finn ut hvem de blir kontatktet av.
- – Ikke oppgi referanser i CV med mindre du blir bedt om det.
- – Ikke utsett dine referansepersoner for å bli kontaktet for ofte.
Forbered dine referanser.
Jo bedre du kan forberede dine referanser,
jo bedre kan de selge deg inn.
Informasjon om stilling:
Arbeidsoppgaver/ansvarsfelt/
utviklingsmuligheter.
- – Hva du har vektlagt når du har ”solgt deg inn”.
- – Arbeidsoppgaver du har vektlagt med relevans for stillingen.
- – Hvilke usikkerhetsmomenter den som ringer har i f.t. deg som kandidat.
- – Styrker og svakheter du selv har påpekt.
- – Når du tror de vil bli kontaktet.
- – Hvem de vil bli kontaktet av.
- – Hvorfor du har lyst på jobben.
Spørsmål som dine referanse-personer
kan få
- – Hvor lenge har du kjent NN?
- – Hvilke arbeidsoppgaver hadde NN?
- – Var det noe utvikling / oppgradering?
- – Hvem rapporterte NN til?
- – Hadde NN lederansvar? For hvem?
- – Hvordan fikk NN jobben?
- – Hvilke egenskaper er beskrivende for NN?
- – Hvordan var NN’s engasjement i arbeidet?
- – Hva er NN’s begrensninger/utviklingsområder?
- – Hvordan takler NN hastverk/stress?
- – Møter NN opp til rett tid?
- – Hva vil du si om NN’s forhold til overordnede/sideordnede/kunder?
- – Hva vil du si om NN’s evne til å samarbeide?
- – Har NN hatt problemer med å samarbeide med noen? Årsak? Type personer?
- – Hva slags opplæring vil NN ha behov for? Hvorfor?
- – Mener du NN kan påta seg større ansvar enn hos dere?
- – Kan du si litt om NN’s utviklingspotensiale?
- – NN oppga lønnen til … Stemmer dette?
- – NN har beskrevet stillingen som… Stemmer dette?
- – Har NN representert firmaet ved noen anledning?
- – Hva er NN’s definitive sterke sider (3 ord)?
- – Kjenner du til om det er private ting som påvirker NN iobbsammenheng? F.eks. rusmidler etc.
- – Kan du si noe om NN’s sykefravær?
- – Ville du ansatt NN igjen?
- – Hva motiveres NN av?
- – Hvordan er NN’s ideelle leder?
- – Har du noen gode råd til NN’s nye sjef?
- – Hvordan var NN’s salgsresultater?
- – Hvordan var NN’s evne til å sette seg inn i tekniske problemstillinger?
- – Hvordan var NN’s faglige kompetanse?
- – Hvordan var NN’s analytiske evner?
- – Hvordan var NN’s ??
- – Har du noe å tilføye?